Bom stille eller i full bevegelse?

Gjennom debatten om Luftskipet som har gått i Vest Nytt har det åpnet seg et rom som ikke åpner seg så ofte. Nemlig det selvrefleksive rommet. Når vi er så heldige at det først skjer må vi benytte anledningen til å se nærmere. En analyse kan være oppklarende og ikke minst konstruktiv både for regionens lokalavis, politikerne og næringslivet her på Sotra-Øygarden. Luftskipet er utviklet på bakgrunn av en analyse av regionen. Den analysen vil jeg komme til bake til. Først vil jeg trekke fram et par andre analyser. Øygarden sin levekårsundersøkelsen som ble gjort av Sintef i 2009 og en markedsanalyse som ble gjort av Perspektiv analyse på vegne av reiselivsnæringen og øvrige næringsaktører i Fjell, Sund og Øygarden, på oppdrag fra Vest Næringsråd i 2010.  Man ønsker å finne ut av hvordan skape økt sosial, miljømessig og økonomisk verdiskapning. Noen har tatt ansvar, tatt sin historie og vår framtid på alvor.

I levekårsundersøkelsen i Øygarden kommer det fram at de har vært gjennom så store endringer de siste tiårene at lokalsamfunnet nå er i en form for refleksiv, litt søkende fase, noe som skulle gi gode forutsetninger for å arbeide med levekår og identitet”.......”... det bør satses  for å forbedre levekårne i Øygarden. Dette arbeidet må imidlertid konkretiseres ytterligere med nøkkelaktører i Øygarden i førersetet og i samspill med andre utviklingsprosjekter i kommunen....”.

Vi ønsker det beste for vår familie og våre barn, og det som er avgjørende for at de skal ha et godt sted å bo er sosial, miljømessig og økonomisk verdiskapning. CCB, kulturskolen, lokalpolitikken og nasjonal branding av regionen vår blir da plutselig like viktig. Helhet og kollektiv bevissthet er nøkkelen både i levekårsundersøkelsen til Sintef  og markedsanalysen til reiselivsnæringen.

Da jeg forslo et kunstprosjekt i Øygarden i 2007 fikk jeg følgende tilbakemelding.

Det var ikke så mange som kom sist, det var ikke noe stor suksess. Så det er ikke noe poeng. Dette er en holdning vi må komme over, en annen holdning vi bør komme over er denne: Hvis ikke det er min idé så vil jeg ikke være med på det- hverfall ikke hvis det koster noe.

Næringslivet ser en utfordring i det å markedsføre regionen. Det er behov for mer markedsføring og spørsmålet om hva regionen skal fronte seg som dukker opp.

Det er to forskjellige, faktisk helt motstridene, karaktertrekk regionen kunne iførtseg. Den ene er litt mer inn i tiden enn den andre, og det med god grunn. Innovativ og konservativ. 

De mange og massive grepene som har blitt gjort i Sund, Fjell og Øygarden eksempelvis: VNR, Gode Sirklar, Straume Planen, Kystbyen, Levekårsundersøkelsen i Øygarden, Sentrums dialogen, Kysteventyret, Periferifestivalen, Akselerasjonskonferansen, IKUS mm. Alt dette vitner om en region som ønsker å stå sammen. Aktørene som ønsker å ha betydning for andre også inn i framtiden.

Norsk senter for Bygdeforskning ser i sine undersøkelser at kommunenes kultursatsninger ofte er for små til å lage synergi og skape stolthet. De adresserer behovet for at kunst og kultur i større grad blir innlemmet i tanken om verdiskapning i kommunene. Kunst og kultur kan nemlig være med å skape ny optimisme, endre omdømme og identitet for lokalsamfunn.

Strategiske planer og reell økonomisk satsning som gir uttelling på kommunenes budsjetter vil alltid henger sammen. Det handler om hvilke politiske redskaper som finnes for å skape et samfunn som er i stand til å gjennomføre de målsetningene og idealene man har satt seg. 

Tar vi alle disse tingene i betraktning samt skepsisen ved at regionen har fått sitt første kulturhus- et mobilt bygg som kan  komme på besøk til steder som ikke engang har drømt om å få et kulturhus ja da ender vi på en konservativ innovatør. Det kan vi sikkert laget noe kuriositeter over og få laget et morsomt interkommunalt logo på. Men er det et tiltak stort nok til å forbedre levekårene på Sotra- øygarden.

Mye av regionalutvikling handler om å bred kunnskap og respekt for den jobben vi alle sammen gjør for livet skal ha flere dimensjoner. Alle fagfelt er viktige brikker for å skape gode vilkår for vekst.

Under åpningsutstillingen i mai skrev jeg i Luftskipets dagbok. ” Publikum forlater utstillingen med et annet blikk enn når de kom”. Samtalene er alt. Det kom ikke mer enn 500 personer å besøkte utstillingen, men de som gjordet det vil aldrig glemme det. Publikum opplevde det surrealistisk at det lå en oransje larve på marken med en kunstutstilling fra Korea og utenfor gikk sauene. Det var vakkert. Noen kom ned russarstegen og hadde besøkt Fjell Festning. De var beveget og lest utstillingen ut i fra der. Det ente noen ganger med tårer! En gutt kom med bestefaren sin 3 søndager på rad. Presten i Sund kom flere ganger, en gang hadde han med seg en flyktning fra Klokkarvik som han mente måtte se håndverket og mystikken i utstillingen. Det var dette det handlet om. Nytteverdien lå denne gangen i det ord ikke kunne nå.

Poenget mitt er ansvar. Ansvar for regionen vi ønsker å bygge. Gjennom Gode Sirklar har dere tatt et annerledes valg- et visjoner valg som handler om lysten til å komme videre. Lysten til å ta vare på demokratiet samtidig som ting kan gå framover i et tempo som skaper tillitt hos velgerne.  Gjennom prosjekter som  Luftskipet får barn, ungdom og voksne kulturelle opplevelser nett på der de bor. Luftskipet har valgt Alternative energier som tema for prosjektene framover.

Sund, Fjell og Øygarden kan i hverste tilfelle bli sett på som en region hvor kommune og næringsliv bryr seg om helheten i et samfunn. Nåtiden, fortiden og framtiden.

Luftskipet ønsker å være et alternativ og gi innhold til gode forestillinger. I alle Luftskipet sine prosjekter skal kunstneren ikke bare møte og involvere et lokalt publikum, men tematisk skal berøre publikum gjennom å skape en ny og uventet refleksjon og bevissthet om den lokale konteksten.

Den  politiske forankringen som prosjektet burdet hatt gjennom å være eid av regionen selv og ved å være en ikke kommersiell aktør som jobber for mangfold og gode opplevelser opplever jeg urimelig. At en ordfører velger å gå ut i offentligheten og fronte sin personlige oppfattninger basert på rykter er absurd. At en kultursjef synes det er for dyrt å bruke 20.000 kr på flytting av en kulturhus som ikke har husleie eller andre utgifter er urimelig. At ikke andre næringsaktører enn Lie gruppen samarbeider med Luftskipet håper jeg handler om timing og ikke en vegring for å støtte oppunder noen som ønsker å bygge broer mellom steder og folk.

Vest Nytt skriver på lederplass at det ikke er regionens problem at de ikke er vidsynt nok.

Det er Luftskipet sitt problem at regionen ikke er begeistret. Det er en generell holdning i Norge at vi kan leve livene våre uten kultur og samfunnsansvar. Man må nok flytt lenger sør for å finne samfunn som har andre grunnholdninger.

Spør ikke hva samfunnet kan gjøre for deg – men hva du kan gjøre for samfunnet.

Noen blir veldig irritert når dere kjørte forbi Luftskipet på Gjerdet kulturminnegård- irritert.  Påståeligheten var en invitasjon og en påminnelse over at dere har fått en arena som ønsker å flytte seg og lage interessante ting for alle i Sund, Fjell og Øygarden.

Arenaen står der åpen og klar for handling og innovasjon. Mens dere har irritert dere har vi utviklet unike produksjoner som kommer til å skygge for snakk av skuer og lengden på innkjøring. Nattseilas som vi har kjørt 4 ganger i november i minus 13 grader er et eksempel.

Husk dog at det er samhandling mellom mennesker som skaper innovasjon og mennesker må inspireres ikke drepes for at det skal skje.

Gode Sirklar AS har gjennom Verdiskapingsprogram til Riksantikvaren og miljøverndepartements bygget en annerledes arena. Prosjektet utfordre alle når det gjelder hvordan ta det i bruk. Prosjektet har nemlig et potensial i seg til å gjøre regionen synlig gjennom sitt innhold og sine samarbeid på kryss og tvers.

 Velkommen til SUBWAY SUND på lørdag den 9.april kl 14.00  

Takk til Sund Senter v/Rune Eriksen som Gode Sirklar samarbeider med denne gangen.

Kurator

Gitte Sætre